Konisering, og oppfordring…

Hvorfor skriver hun om dette her?, tenker du kanskje, men det er rett og slett fordi jeg akkurat har gjennomgått det selv. Mange må gjennomgå en konisering, og kommer til å Google nettet om opplevelser akkurat som jeg gjorde. Det kommer så mange tanker etter den første celleprøven som gir svar om celleforandringer, og det er faktisk litt godt å lese om de som har vært gjennom det samme.

Det hele startet med brevet som kommer i postkassen hvert tredje år. Jeg har alltid fulgt opp, men akkurat denne gangen kom det rett før sommerferien, og jeg følte det var så mye på agendaen at det bare ble liggende. Samboeren min spurte flere ganger om jeg hadde tenkt å gjøre noe med det, eller om han skulle kaste det. Hver gang svarte jeg at jeg skulle bestille time snart…

Sommeren gikk, og når høsten kom, fikk jeg endelig bestillt time. Selve celleprøven er jo ikke stress egentlig. Hele sjekken er jo unnagjort på 5 minutter. Så jeg tar på meg hverdagskjole ( synes det er kjekt når man skal på sånne undersøkelser, så slipper man å føle seg så naken) og får unnagjort undersøkelsen på morgenen før jobb. Fikk beskjed om at dersom jeg ikke hørte noe på to uker var alt bra.

To uker gikk, og jeg ante fred og ingen fare, men etter tre uker fikk jeg plutselig en melding på mobilen fra en privat gynekolog, hvor det stod at jeg hadde blitt henvist til en vevsprøve.

HÆ ???!?

Jeg ringte dit med en gang, lurte på hva som hadde skjedd og hvorfor jeg skulle dit. Legen skulle visst ha kontaktet meg, men der hadde det skjedd en glipp. Prøven hadde vist høygradelige celleforandringer, og de måtte ta en vevsprøve for å få et sikrere resultat. ( dvs. de klipper av litt større biter og tar en skrapning innvendig som sendes inn)

Det er her angsten begynner….man har fått bekreftet forstadie til kreft. Altså ikke kreft men likevel forstadie til KREFT.

Det går ikke lang tid før jeg får innkalling til a-hus om at de ønsker å utføre en konisering. Vevsprøvene de hadde tatt, bekreftet høye celleforandringer. Det ble gitt informasjon om selve inngrepet. Men det som plaget meg mest var kanskje tanken på at det kom til å bli utført med lokalbedøvelse (slik man får hos tannlegen), og ikke i narkose eller epidural. .. Så jeg ringte inn… spurte om eg kunne ha med meg noen….spurte om en sykepleier kunne holde meg i hånda… sa i fra at jeg var redd… Svaret forbauset meg på en positiv måte. Selvfølgelig skulle jeg få ha med en person inn, og ja- en sykepleier skulle holde meg i hånda og snakke meg gjennom hele inngrepet. De var super imøtekommende, og jeg følte at de tok mine bekymringer på alvor. Jeg følte meg like viktig som de gangene jeg var på fødeavdelingen der borte. (Også en veldig hyggelig opplevelse, da de damene som jobber der bare er helt fantastiske, for en jobb de gjør altså)

Jeg hadde blitt fortalt at man var raskt pigg igjen. Arbeidsfør etter en egenmelding. Samme dag var jeg sengeliggende med mensaktige murringer og stikk følelse. Dag to var bedre, men fortsatt sofaliggende sammen med HBO. Dag tre var jeg ganske pigg… måtte bare passe på å ta ting med ro, noe jeg også måtte fortsette med de tre neste ukene. Såret måtte gro, og jeg er en av de som lett får blåmerker og sårene blør lett, så det var bare å tilpasse seg.

Så ble jeg henvist til MR undersøkelse. Da jeg rett før celleforandringsfunnet ble utredet for en hofteskade, ville de nå ta bilder av bekken, hofte og genitalia. Igjen er jeg glad for at de tar dette så alvorlig, og at jeg kommer til å få ordentlige svar. Jeg slipper å lure på om de tok alt, eller om det var noe mer de gikk glipp av liksom.

Det sluttet å blø tre dager før tre uker var gått. Og svar fra MR kom etter tre dager. Intet funn, alt var bra. «Lettet».

Svar fra HPV virus prøven kom litt senere. Den var positiv på HPV type andre, så de ville gi meg en anbefaling om vaksinere meg for HPV 16 og 18.

Tenker at jeg kommer til å gjøre dette selv om jeg er i en alder av 37, da jeg aller helst ikke vil gjennom dette igjen. Kanskje det skal bli min julegave i år..

Uansett….. håper du har fått noe ut av dette, og at du sjekker hvordan det står til der nede i ny og ne;)

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *